Utfordringen
Brukerne av rommet forstår ikke hvordan de skal bruke lysene. De må ty til prøving og feiling for å slå på eller av lysene i områdene de ønsker, og det tar lang tid å lære bryternes funksjon. Lysbryterne har ført til irritasjon, og har blitt en "snakkis" i forelesernes lunsj. Vi avdekket to hovedutfordringer med bryterne: plassering og funksjon.
Plassering: Bryternes plassering brøt med brukernes forventninger til hvor en lysbryter burde være i rommet. Plasseringen ga også liten indikasjon på hvilke lyssonener bryterne kontrollerte. I tillegg var noen av bryterne blokkerte og lite tilgjengelige, spesielt om man for eksempel sitter i rullestol eller går på krykker.
Funksjon: Bryterne komuniserte dårlig hvilke funksjoner de hadde, og hvordan man skulle bruke dem. De ga heller ingen informasjon til synshemmede om hva dette er en bryter som styrer lys.
Hvor trykker man? Og hva betyr sone 3?
Så, hva gjorde vi?
Designprosessen vi brukte tok utgangspunkt i double diamond modellen og kan deles opp i 4 faser; "utforske", "definere", "utvikle", og "levere".
Kartlegging av lyssonene
Universell utforming som bonusfunn under utforske-fasen: I tillegg til funn som omhandlet problemer med bryternes evne til å formidle egen bruk avdekket vi flere problemer knyttet til universell utforming. Noen av bryterne var plassert i umiddelbar nærhet til andre brytere som styrte for eksempel persienner i rommet. Det var ingen måte for eksempelvis blinde å vite hva de forskjellige bryterne styrte. Det var plassert pulter og sitteplasser forran noen av bryterne, noe som blokkerte tilgjengeligheten for blandt annet rullestolbrukere.
Brukertesting av mulig løsninger
Brukertesting av mulig løsninger
Vår tredelte løsning
Nye bryterflater som bedre kommuniserer bruk og funksjonalitet og er mer synlige i rommet. Bryteren har blindeskrift som forteller at dette er en lysbryter.
Nye lyssoner og deres navn
Nye lyssoner med samsvar mellom bryterens plassering og lyssonene de kontrollerer. sonene møter både foreleseres og studenters behov til bruk av rommet i større grad. Til sist har sonene meningsbærende navn, som forsterker koblingen mellom lysbryterne og lyssonene de kontrollerer.
Romkart som gir en oversikt over bryternes plassering og lyssonene de styrer, og "fri passasje"-soner for å forebygge blokkeringer av brytere.
Et romkart med oversikt over brytere, lyssoner, og fri passasjeområder.
Lærdom fra prosektet: Not all brainstorming activities are equal. Eierskap til egene ideer kan påvirke tolkning av data, og å bruke målbare kriterier i noen typer brukertester kan være nyttig (i tillegg til å øve på å gi slipp).
